Årsakssammenheng ved nakkeskade

Har du blitt påført en nakkeskade etter en trafikkulykke og fått avslag på erstatning fra forsikringsselskapet? Vanskeligheten rundt slike typer skader er at det er bløtdeler i nakken som er skadet. Dette fremkommer verken på røntgenbilder eller MR-bilder. Hvordan skal slike skadetyper vurderes når man ikke finner objektive funn ved undersøkelser?

Høyesterett tok i L-dommen (Rt. 1998 s. 1565) stilling til bevisvurderingen ved bløtdelsskader i nakken etter nakkeslengmekanismen. Her hadde en kvinne blitt utsatt for tre bilpåkjørsler (1974, 1988 og 1993). Spørsmålet var om nakkeslengskaden ble forårsaket av påkjørselen bakfra i 1988. Høyesterett tok stilling til dette ved å ta utgangspunkt i 4 vurderingstemaer. Disse ble skissert av professor Helge J. Nordal, som var medisinsk sakkyndig i saken. Han oppstilte en firetrinnsmodell som stikkordsmessig kan angis som:

  1. Skadeevne
  2. Akuttsymptomer
  3. Brosymptomer
  4. Forenelighetskriteriet/avgrensning mot andre mer sannsynlige årsaker

Høyesterett har i ettertid sluttet seg til denne bevisvurderingen i flere dommer, i bl.a. Thelle (Rt. 2000 s. 418) og Ask (Rt. 2010 s. 1547). Ved nakkeslengskader må alle kriteriene være sannsynliggjort. Dersom ett eller flere av vilkårene ikke er sannsynliggjort, frifinnes forsikringsselskapet. Vurderingen må gjøres konkret i den enkelte saken. Vår anbefaling er å ta kontakt med en advokat som er spesialisert innenfor personskaderett og som har nærmere kjennskap til hva som ligger i disse 4 kriteriene.