Pasientskadesaken fra A til Å

Dersom du blir utsatt for en personskade som en følge av at du mottar helsebehandling, kan du ha krav på erstatning dersom grunnvilkårene er oppfylt etter reglene i Pasientskadeloven.

Det kreves at det har vært en svikt i behandlingen, teknisk svikt ved utstyr, smitte fra sykehuset, mv. Eksempler på slik svikt i behandlingen er forsinket diagnostisering eller behandling, informasjonssvikt og feil behandling. En pasientskadesak kan være utfordrende for den det gjelder, og ofte oppleves saksbehandlingen som lang. Nedenfor vil jeg gi en kort redegjørelse av saksgangen i en pasientskadesak slik at det skal være lettere å orientere seg om hvor man befinner seg i saksgangen.

Meld skaden til Norsk pasientskadeerstatning

En pasientskadesak starter alltid ved at man melder skaden til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det er derfor viktig at skademeldingsskjemaet blir fylt ut så fort som det lar seg gjøre. Allerede innledningsvis kan være fordelaktig å være klar over at NPE er et forvaltningsorgan som fremhever sin nøytralitet. De er derfor opptatt av at det er de som skal forberede og avgjøre saken.

Foreligger det et ansvarsgrunnlag?

Ved mottak av skademeldingsskjemaet vil NPE påbegynne arbeidet med å kartlegge hva som har skjedd. NPE innhenter derfor medisinske journaler fra alle relevante behandlingssteder. I tillegg ber NPE om at det innklagede behandlingsstedet (alternativt behandlingsstedene) uttaler seg om saken. Den skadelidte har til enhver tid adgang til å få innsyn i saken og sakens dokumenter, samt komme med eventuelle merknader.

Deretter vil NPE forelegge sakens dokumenter for en rådgivende lege som skriver en sakkyndig erklæring basert på et mandat fra NPE. I mandatet bes den sakkyndige om å vurdere om det eksempelvis foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, og hvorvidt svikten har medført en personskade – dvs. om det er årsakssammenheng mellom en eventuell svikt og personskaden.

Den sakkyndige vurderingen blir oversendt til den skadelidte som gis anledning til å komme med merknader.

Deretter fatter NPE vedtak om ansvarsgrunnlaget og hvorvidt den skadelidte har krav på erstatning etter pasientskadeloven eller ikke.

Dersom NPE vedtar at det ikke foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp eller at den skadelidte ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven, kan vedtaket klages inn til Pasientskadenemnda. Fristen for dette er tre uker fra mottak av vedtaket.

Erstatningsutmålingen

Dersom NPE vedtar at den skadelidte har krav på erstatning etter pasientskadeloven, vil NPE påbegynne arbeidet med å klargjøre saken for erstatningsutmåling. Her er det viktig å merke seg at i alle saker hvor NPE har vedtatt at det foreligger erstatningsansvar etter pasientskadeloven, vil NPE dekke advokatutgifter fra og med ansvarsvedtaket og frem til NPE fatter vedtak om erstatningens størrelse.

En viktig del av arbeidet med å fastslå erstatningskravets størrelse, er å vurdere alvorligheten av skaden. NPE vil derfor anmode en rådgivende lege om å vurdere skadens omfang og varig medisinsk invaliditet i en sakkyndig erklæring. Spesialisten vil bruke den medisinske dokumentasjonen som finnes i saken til å vurdere skaden etter invaliditetstabellen (Helse og sosialdepartementets invaliditetstabell). Dette er en tabell i forskrift om menerstatning ved yrkesskade hvor de fleste tenkelige skader er gitt en prosentverdi. Man sier da at skadelidte har en varig medisinsk invaliditet tilsvarende «X» %.

Spesialisterklæringen vil legge grunnlaget for behandlingen av resten av saken, herunder utmålingen av selve erstatningssummen.

Resten av saken består av å innhente opplysninger som kan belyse størrelsen på det økonomiske tapet som følge av pasientskaden. De aktuelle erstatningspostene som må sannsynliggjøres er følgende:

  • Påførte og fremtidige merutgifter
  • Påført og fremtidig inntektstap
  • Påført og fremtidig hjemmeervervstap
  • Skatteulempen
  • Ménerstatningen (Erstatning for tapt livsutfoldelse)

NPE vil ta imot skadelidtes syn på hva slags tap han/hun har lidd, og kan ta dette til etterretning før de fatter vedtak på hvor stor erstatning som skal utbetales. Det er mulighet for å klage dersom man skulle være uenig i ansvarsvedtaket eller utmålingsvedtaket.

Uansett om en klage er nødvendig eller ikke, er det viktig å være klar over at slike erstatningssaker kan ta lang tid, gjerne flere år.

Vi vil i et senere innlegg ta for oss klagemuligheter i en pasientskadesak.