Fra tid til annen forekommer det at en skadelidt som er påført en pasientskade dør før saken er endelig oppgjort, enten som følge av pasientskaden eller av andre helsemessige årsaker. Hvorvidt de etterlattes krav på oppreisning for den avdødes pasientskade er i behold, beror på om det var pasientskaden som var årsaken til skadelidtes død, eller om skadelidtes død skyldes andre helsemessige årsaker.
Dersom det er pasientskaden som er årsak til skadelidtes død, kan avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre ha krav på oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 siste ledd. De etterlattes oppreisningskrav er et selvstendig krav og rettes direkte til behandlingsstedet.
Dersom den avdøde ble påført en pasientskade som følge av grov uaktsomhet av helsepersonell, men dør som følge av andre helsemessige årsaker, kan de etterlatte arve oppreisningskravet. Skadeserstatningsloven § 3-10 fastslår imidlertid at et oppreisningskrav kun kan overføres ved arv så lenge det «er godkjent eller gjort gjeldende ved søksmål». Utgangspunktet er dermed at oppreisningskrav ikke skal kunne arves, da det er et personlig krav som må ha vært disponert over av den direkte skadelidte for at den skal kunne overføres ved arv.
Dette er en viktig regel som skadelidte og dennes nærstående, eventuelt advokat må kjenne til. Har skadelidtes advokat fremsatt krav om oppreisning til ansvarlig behandlingssted, kan det ta lang tid før behandlingsstedet besvarer kravet dersom advokaten ikke er påpasselig med å følge opp saken. Dersom den skadelidte dør av andre helsemessige årsaker før behandlingsstedet har besvart henvendelsen, vil oppreisingskravet falle bort og kan ikke arves av de etterlatte.
