I tidligere blogginnlegg har jeg redegjort for uttalelsen fra EFTA-domstolen som rystet anbudsretten i sine grunnvoller. Nå har saken fått sin dom i Frostating lagmannsrett.
I noen tilfeller kan feil fra offentlig oppdragsgiver gi leverandør et krav på erstatning. Erstatning for negativ kontraktsinteresse er erstatning for utgifter en tilbyder har hatt. Erstatning for positiv kontraktsinteresse er erstatning for tapt fortjeneste ved at leverandør som følge av feilen ikke bli tildelt kontrakten. Norsk Høyesterett har tidligere i sin Nucleus-dom fra 2001 oppstilt terskel om at det må være begått en «vesentlig feil» før det offentlige kan få ansvar for betaling av erstatning for positiv kontraktsinteresse.
Det spennende med uttalelsen fra EFTA-domstolen den 31. oktober 2017, var at de plutselig senket terskelen til at «Et enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv nok» til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar.
Frostating lagmannsrett har nå behandlet saken som var bakgrunnen for EFTA-domstolens uttalelse. Den gjaldt tildeling av anbudskontrakt for rutetransport med ferge i Sør-Trøndelag. Dommen inneholder en rekke drøftelser, men det mest spennende er hva lagmannsretten uttaler om hvem de skal høre på – norsk Høyesterett eller EFTA-domstolen: Skal terskelen for ansvar være først der det er begått en «vesentlig feil», eller allerede der det offentlige har gjort et «enkelt brudd» på regelverket?
Lagmannsretten trekker frem flere avgjørelser fra EU-domstolen. De argumenterer for at EU-domstolen heller ikke er samstemt med EFTA-domstolens uttalelse. Videre vises det til at norske domstoler skal lytte til EFTA-domstolens uttalelser, men ikke legge den uprøvet til grunn. Og videre:
«Lagmannsretten konkluderer med at spørsmålet om enkeltstatenes rett til å regulere oppdragsgivers ansvar ved krav til alvorlig feil ikke er entydig avgjort av EU-domstolen, at det er forskjellig oppfatning av spørsmålet i land innenfor EØS-området, og at EFTA-domstolens rådgivende uttalelse på dette punkt ikke fremstår som klart riktig.» Lagmannsretten finner støtte for dette i to avgjørelser fra EU-domstolen. De konkluderer videre med:
«Lagmannsretten vil etter dette legge til grunn den lovforståelse som Høyesterett har fastlagt i
Rt-2001-1062 (Nucleus). Vedrørende erstatning for positiv kontraktsinteresse innebærer dette at det må foreligge en vesentlig feil.»
Ved å opprettholde terskelen som norsk Høyesterett tidligere har oppstilt i Nucleus-dommen, er balansen i norsk anbudsrett gjenopprettet.
Når lagmannsretten fremmet at EFTA-domstolens uttalelse «ikke fremstår som klart riktig», er det en usedvanlig selvstendig vurdering retten foretar. Dommen er ikke rettskraftig per i dag, og det er mulig siste ord ikke er skrevet i denne saken.
