Omfanget av private granskinger har vært sterkt økende de siste årene. En form for privat gransking er den man finner regulert i aksjeloven. Aksjerettslige granskinger og aksjonaeravtaler kan risikere å bli gjenstand for oppmerksomhet i media.
Konsekvensene av en gransking kan bli store både for selskapet og personer som blir involvert, dersom granskingen fanger offentlighetens interesse. Aksjelovens bestemmelser om gransking er derfor et aktuelt tema i dag.
En naturlig språklig forståelse av begrepet gransking tilsier at vi snakker om en form for undersøkelse. Det er videre naturlig å forstå denne undersøkelsen som resultat av en uklar hendelse, eller serie av hendelser som krever oppklaring. En gransking blir ofte omtalt som en ekstraordinær form for utredning som bare bør brukes i særlige tilfelle.
I de tilfeller hvor majoritetsaksjonærene i et selskap opererer på en måte som antyder mistenkeligheter i ledelsen av selskapet, kan minoritetsaksjonærene begjære gransking etter aksjeloven. Aksjeloven inneholder bestemmelser som hjemler minoritetsaksjonærenes adgang til å kreve en slik ekstraordinær gransking.
Det aksjerettslige granskingsinstituttet er særegent fordi aksjelovenes bestemmelser om gransking inneholder tvangselementer som får virkning mellom private parter. Aksjeloven gir en minoritetsaksjonær adgang til å be det offentlige om hjelp til å igangsette et tvangsmessig inngrep i selskapets indre liv.
Aksjeloven § 5-17 gir generalforsamlingen, som selskapets øverste myndighet, kompetanse til å beslutte gransking gjennom flertallsvedtak. I de tilfeller hvor majoritetsaksjonærene stemmer mot forslag om gransking av selskapet, har minoritetsaksjonærene en mulighet til likevel å få gjennomslag etter aksjeloven § 5-25 flg. Disse bestemmelsene for forretningsjus fungerer som en sikkerhetsventil for minoriteten i ekstraordinære tilfeller.
For at en begjæring om gransking skal kunne tas til følge, må både de formelle og materielle vilkårene som er oppstilt i loven være oppfylt. Det er for det første et krav om at den som fremmer forslag om gransking er ”aksjeeier”. Dette følger av aksjeloven § 5-25. Videre fremgår det av samme bestemmelse at forslaget kan fremsettes på en ordinær generalforsamling, eller på en ekstraordinær generalforsamling.
Det er tingretten som beslutter om gransking skal iverksettes eller ikke. For at begjæring om gransking skal kunne fremmes for tingretten, er det et vilkår at forslaget har fått tilslutning av minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.
Det siste av de formelle vilkårene dreier seg om innholdet av granskingsmandatet. Altså hvilke forhold som kan kreves gransket. Det fremgår § 5-25 at en aksjeeier kan fremme forslag om gransking av ”selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene”.
Det er først når de formelle vilkårene er på plass at retten kan vurdere det materielle saklighetskravet oppstilt i aksjeloven § 5-26. I følge bestemmelsen skal tingretten ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har ”saklig grunn”. Og hva innebærer vilkåret til ”saklig grunn”? Innholdet i saklighetskravet er utarbeidet gjennom rettspraksis, og kan særlig leses ut av dommen inntatt i Rt. 2006 s.664.
