En arbeidsgruppe bestående av representanter fra blant annet Forbrukerrådet, Finans Norge, Virke Inkasso og Finanstilsynet ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2018 for å se på nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven.
Inkassoloven regulerer utenrettslig inndriving av forfalte pengekrav. Loven skal både ivareta hensynet til en effektiv inndriving og hensynet til skyldneren. Måten inkassovirksomhet drives på i dag, er annerledes enn da inkassoloven ble til i 1988, blant annet på grunn av en stor vekst i antall saker og på grunn av økende automatisering og digitalisering hos inkassoselskapene.
Arbeidsgruppen har gjennomgått store deler av inkassoregelverket og la frem sitt forslag til en ny inkassolov og en ny inkassoforskrift den 27. januar i år.
Arbeidsgruppen foreslår blant annet en reduksjon på til sammen nærmere 50 prosent av inkassobransjens salærinntekter. Det foreslås en ny salærmodell der det kan tas gebyr for ulike inkassotiltak, i stedet for dagens maksimalsatser (såkalt lett og tungt salær). Forslaget reduserer gebyrene for personer som gjør opp saken sin tidlig i inkassoløpet. I tillegg kan personer med småkrav glede seg over lavere gebyrer.
I tillegg foreslås det økte kompetansekrav for bransjen og regler som vil komme skyldnerne til nytte. Dette gjelder regler om økt kommunikasjon og nye regler for spesielle skyldnergrupper som mindreårige, voksne med verge og personer med store betalingsvanskeligheter.
Forslaget kan medføre nedskjæringer, tap av arbeidsplasser og konkurser hos de tradisjonelle inkassoselskapene, men vil også føre til at flere av selskapene må omstille seg til de nye reglene.
Forslaget blir sendt på høring, og bransjen må vente enda litt til for å se hvordan det endelige resultatet vil bli.
