Nylig falt det en meget overaskende dom i Agder Lagmannsrett, som bør være et varsku for alle som skriver testamenter og felles testamenter.

Frem til i 22. november 2017 har det aldri blitt avsagt en dom som innfortolker ugjenkallelighet i et testament, så lenge det ikke går klart frem av testamentets ordlyd. Det har i juridisk teori vært noen som har tatt til ordet for at det bør være mulig å innfortolke ugjenkallelighet i testament. Den samlede juridiske teori har likevel konkludert med at rettsregelen er, at det ikke er anledning til dette.


En kort faktumfremstilling av saken er som følger:

  • Mann (i dag 90 år) og kone (f. i 1934) skrev et felles testament i 1998 som har overskriften Gjensidig testament. Testamentet har ikke preg av gjensidighet (at testatorene testamenterer til hverandre). Partene er for lagmannsretten enig om at det er et felles testament.

I testamentet fordeler ektefellene arven etter at begge er døde, til konas to barn.

  • Mannen (lengstlevende ektefelle) har ingen barn og kona (førstavdøde ektefelle) har to barn fra tidligere forhold.
  • I 1991, syv år før testamentet blir skrevet, gir konas barn, samtykke til at mannen kan sitte i uskiftet bo, hvis kona dør først.
  • Kona dør i 2010, og mannen som lengstlevende ektefelle overtar i uskiftet bo.
  • I perioden 2011 til 2015, gjør lengstlevende endringer i testamentet og har dialog med konas barn om at han vil belåne eiendommen og kjøpe seg en mer lettstelt leilighet. Mannen og kona hadde snakket om dette før kona døde i 2010.
  • Konas barn protesterer og varsler søksmål dersom, mannen disponerer over eiendommen på en slik måte at eiendommen ikke kan tilfalle disse heftelsesfritt når mannen er død.
  • Mannen vinner frem i forliksrådet, men blir altså dømt i tingretten og lagmannsretten (dissens 2-1) til:

«A, født *.*.1972 [skal nok være 1927] forbys å foreta rettslige disposisjoner over eiendommen gnr. a, bnr. b, Y på Justøya i Lillesand kommune enten ved testament, salg eller annen form for avhendelse, ved opplåning og annen pantsettelse eller andre rettslige disposisjoner som hindrer eller vil kunne hindre eller begrense B sin mulighet til senere å motta denne eiendom som arv

  • I testamentet er det ikke nevnt med ett eneste ord at testamentet skal være en arvepakt som ikke kan endres. Til tross for dette mener flertallet i Agder Lagmanns at testamentet skal tolkes slik at partene har ment at testamentet ikke kan endres. Det innfortolkes av det er laget en arvepakt. Det fremkommer ikke andre bevis i saken enn at lengstlevende ektefelle mener det ikke var avtalt ugjenkallelighet i testamentet, og at førstavdøde ektefelles barn mener moren har sagt til dem at testamentet ikke kan endres.

Hele dommen kan leses for de interesserte på Lovdata, https://lovdata.no/dokument/LASIV/avgjorelse/la-2017-48049?q=LA-2017-48049

Jeg er sterkt kritisk til dommen. Domsslutningen innebærer at rettstilstanden endres. Bevisene i saken kan slik jeg ser det vanskelig sies å kvalifisere til en streng bevisbyrde, slik teoretikere og lagmannsretten selv sier må legges til grunn, dersom man skal tolke inn at et testament skal være ugjenkallelig. Dommen er ikke rettskraftig og det er varslet at saken vil bli anket til Høyesterett, Jeg håper saken slipper inn, og at doms resultatet blir endret.

Inntil videre må man konkludere med at det mer enn noen gang er slik at testamenter kan bli tolket til å være ugjennkallelige, selv om hovedregelen fortsatt er at testamenter fritt kan tilbakekalles. Dette gjelder også felles testament, hvor lengstlevende ektefelle (eller samboer) kan tilbakekalle for sin del.

Problemstillingen kan lett omgås, ved å være seg bevisst hvilken testasjonskompetanse lengstlevende ektefelle eller samboer skal ha. I tillegg bør testator være seg bevisst hvorvidt lengstlevende ektefelle/samboer skal ha en innskrenket rådighet over bestemte eiendeler etter at førstavdøde ektefelle er død. Dersom testator og advokat som bistår ved utarbeidelse av testament er seg bevisst denne problemstillingen, vil det aldri oppstå tvil om hva testator har ment.

 

 

Brede Gundersen

Hei, mitt navn er Brede Gundersen. Jeg jobber som senioradvokat i Halvorsen & Co, det har jeg gjort i snart ti år. I min hverdag arbeider jeg for det meste med familie- og arverettslige saker, samt noen saker relatert til fast eiendom, herunder oppgjørsmegling og avhending. Jeg sitter i lovutvalget til advokatforeningen i fagfeltet, «Familie, arv og skifte», hvor jeg får lov å ytre min mening om lovforslag som kommer på dette rettsområdet. Denne variasjonen gir meg en innholdsrikt og interessant hverdag. Som advokat er jeg opptatt av å finne gode løsninger for mine klienter. Det er viktig at jeg som advokat forstår klientens behov og bidrar til å løse saken på en god og kostnadseffektiv måte. Særlig i saker om ekteskapsbrudd og arv er det viktig å ha en advokat med erfaring fra saksfeltet. Mine kollegaer og meg selv har over tid opparbeidet oss erfaring og kompetanse som kommer våre klienter til gode.

Mer informasjon om advokaten
Vis alle innlegg