Vi skriver ett nytt år og jeg får stadig spørsmål om hva som skjer med ny arvelov. Hva er endringene? Når kommer loven? Her får dere årets første oppdatering.

Snart åtte år er gått siden arvelovutvalget fikk i oppdrag å vurdere nåværende arvelov med sikte på å lage en ny. Fem år er gått siden arvelovsutvalget kom med sin anbefaling i NOU 2014:1. Fjorten år er gått siden skiftelovsutvalget fikk i oppdrag å komme med en ny skiftelov. Tolv år er gått siden skiftelovsutvalget kom med sin anbefaling i NOU 2007:16. Rett før sommeren 2018 la Regjeringen i statsråd frem sitt lovforslag, Prop. 107 L (2017-2018) som samler arveloven og skifteloven i en ny lov om arv og dødsboskifte (Ny arvelov). Lovforslaget ligger nå og venter på stortingets behandling.

Til sammenligning så tok også lang tid ved forrige endring av arveloven i 1972. Arvelovkomiteens innstilling kom i 1962, ti år før arveloven ble vedtatt. Ved sist endring av arveloven tok det tre år fra Regjeringen fremmet sitt lovforslag til loven var vedtatt. Det er foreløpig uvisst når ny arvelov blir behandlet på stortinget og når den vil tre i kraft, men det kan allerede nå være klokt å gjøre seg kjent med reglene som er foreslått.

I all hovedsak videreføres gjeldende arveregler, det er heller ikke foreslått drastiske endringer i dagens skiftelov. Endringen i skifteloven er stort sett en språklig opprydding i gammel og utilgjengelig lovtekst. De aller fleste skifterettslige regler og prinsipper videreføres.

Noen vesentlige endringer i forslaget til ny arvelov er det likevel. Mest oppmerksomhet har forslaget om å endre maksimumsbeløpet for livsarvingers pliktdelsarv fått. Pliktdelsarv er den delen av nettoformuen som er forbeholdt arvelaters livsarvinger, det vil si barn og etterkommere av disse. I dag utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av formuen, og denne løsningen opprettholdes. Det betyr at arvelater på samme måte som i dag bare kan disponere over en tredjedel av formuen sin ved testament. Etter dagens regler er pliktdelsarven begrenset ved at arv til hvert barns linje, maksimalt utgjør verdier for 1 million kroner. Det fremlagte lovforslaget går ut på å knytte pliktdelsarven til folketrygdens grunnbeløp og at maksimal pliktdelsarv skal utgjøre 25 G til hvert barn eller hvert barns linje. Med dagens grunnbeløp vil det si at pliktdelsarven til hvert barn vil være på ca 2,4 millioner kroner.

Men hva betyr så denne regelendringen for testamenter som er basert på dagens regler? Vil regelendringen medføre en revolusjonerende økt tale om det Nye- og det Gamle Testamentet?

For veldig mange vil neppe ny arvelov medføre den stor endring. For en arvelater som er barnløs, spiller lovendringen naturlig nok ingen rolle.

Har en arvelater ektefelle og flere felles barn, må ektefellenes felles formue overstige minst 5 millioner netto, før den nye arveloven påvirker hva man kan gjøre.

Har derimot en arvelater med større formue og livsarvinger skrevet et testament etter dagens regler, som begrenset pliktdelen til 1 million kroner og disponert over øvrig nettoformue, det lages et nytt testament. Det gamle vil nemlig være ugyldig for den delen som krenker pliktdelsarven.

Det legges opp til en overgangsregel som litt forenklet innebærer at gamle testamenter er gyldige i ett år etter at loven trer i kraft. Dør derimot arvelater senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse er det de nye pliktdelsreglene som bestemmer omfanget av testasjonsfriheten. Skal testamentet legges til grunn må disposisjonen derfor ligge innenfor den frie tredjedelen basert på nye beløpsgrenser. For å sikre seg slike overgangsregler må testamentet lages før de nye reglene trer i kraft.

Det foreslås også at arvelater i vesentlig større grad enn i dag skal kunne fordele eiendeler mellom arvingene. Vedtas de nye reglene kan arvelater i testament både bestemme at en livsarving skal få arven sin utdelt i kontanter og dessuten bestemme at en livsarving skal kunne motta gjenstander som overstiger vedkommende andel av arven mot å betale det overskytende tilbake til boet (dette er ikke tillatt etter dagens lovgivning).

Når det gjelder arverett for ektefeller og samboere videreføres dagens regler mer eller mindre uendret. I den forbindelse er det viktig å være klar over at det også fremover vil være slik at kun visse samboere har en svak begrenset arverett. Det er kun samboere med felles barn som har arverett og rett til å sitte i uskifte. Arvelovsutvalgets forslag om å styrke samboeres arverettslige stilling, er ikke videreført i Regjeringens lovforslag.

Nye familiekonstellasjoner med både mine, dine og våre barn gjør det derfor aktuelt for stadig flere å opprette testament. Med ny arvelov blir ikke behovet for testament mindre enn før. Forslaget om heving av pliktdelsarven vil nok imidlertid innebære at det for mange blir mindre å disponere over.

Har du spørsmål til arv og generasjonsskifte? Kontakt oss!

Brede Gundersen

Hei, mitt navn er Brede Gundersen. Jeg jobber som senioradvokat i Halvorsen & Co, det har jeg gjort i snart ti år. I min hverdag arbeider jeg for det meste med familie- og arverettslige saker, samt noen saker relatert til fast eiendom, herunder oppgjørsmegling og avhending. Jeg sitter i lovutvalget til advokatforeningen i fagfeltet, «Familie, arv og skifte», hvor jeg får lov å ytre min mening om lovforslag som kommer på dette rettsområdet. Denne variasjonen gir meg en innholdsrikt og interessant hverdag. Som advokat er jeg opptatt av å finne gode løsninger for mine klienter. Det er viktig at jeg som advokat forstår klientens behov og bidrar til å løse saken på en god og kostnadseffektiv måte. Særlig i saker om ekteskapsbrudd og arv er det viktig å ha en advokat med erfaring fra saksfeltet. Mine kollegaer og meg selv har over tid opparbeidet oss erfaring og kompetanse som kommer våre klienter til gode.

Mer informasjon om advokaten
Vis alle innlegg