Regjeringen vedtok i statsråd på fredag lovforslag om ny arvelov. Den skal nå til komitebehandling på Stortinget.

De store linjene fra dagens arvelov foreslås videreført, så som slektens arverett og gjenlevende ektefelles arverett. Det foreslås også å opprettholde regler om livsarvingenes rett til pliktdelsarv på 2/3 av avdødes netto formue. Den sumbegrensede pliktdelsarv på kr. 1 000 000,- til hvert barn i dagens arvelov § 29 foreslås økt til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Det utgjør litt mer enn kr. 2 400 000,- til hvert barn.

Regjeringen skriver innledningsvis i sin 400 sider lange proposisjon at:

«Departementet foreslår at det gis en ny arvelov som inneholder regler både om arv og om skifte av dødsbo. Den nye arveloven vil dermed erstatte arveloven 1972 og skiftelovens regler om dødsboskifte. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslår departementet at plasseres i ekteskapsloven som et nytt kapittel 18. Samlet innebærer dette at arveloven 1972 og skifteloven 1930 kan oppheves

Behovet for fornying av arveloven og skifteloven er åpenbar, og det er positivt at regjeringen foreslår å forene disse lovene.

Arvelovutvalget som leverte sin innstilling i 2014, hadde flere forslag som regjeringen ikke har valgt å følge opp. Det gjelder blant annet samboeres arverett, som foreslås videreført slik det er i dag: Samboere arver hverandre automatisk med 4 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom samboerne «har, har hatt eller venter barn sammen». Samboere som ikke har felles barn, men har vært samboere i minst fem år, kan i testament tilgodese hverandre med inntil 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. En slik arv vil komme først, og gå på bekostning av livsarvingenes pliktdelsarv. Har man vært samboer i en periode kortere enn 5 år, er det fortsatt ikke adgang til å testamentere noe på bekostning av livsarvingenes pliktdelsarv. Det er ikke overaskende at forslaget om å likestille samboere og ektefeller arverettslig, ikke blir fulgt opp.

Det mest overraskende er kanskje at pliktdelsarven nå foreslås videreført med 2/3. En av hovedgrunnene for nedsettelsen av Arvelovsutvalget var å se på det problematiske forhold pliktdelsreglene skaper for annengangs etablerte ektefeller og samboere. Dette problemet blir ikke avhjulpet dersom lovforslaget blir stående.

Justisministeren uttaler at lovforslaget er «mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå både for profesjonelle aktører og for folk flest». Det blir spennende å følge lovforslagets reise gjennom komiteens behandling, om Stortingets representanter også vurderer forslaget som moderne og brukervennlig.

Les mer om forslaget til ny arvelov på Regjeringens hjemmesider:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-om-arv-og-dodsboskifte-arveloven/id2605707/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-107-l-20172018/id2604951/

Brede Gundersen

Hei, mitt navn er Brede Gundersen. Jeg jobber som senioradvokat i Halvorsen & Co, det har jeg gjort i snart ti år. I min hverdag arbeider jeg for det meste med familie- og arverettslige saker, samt noen saker relatert til fast eiendom, herunder oppgjørsmegling og avhending. Jeg sitter i lovutvalget til advokatforeningen i fagfeltet, «Familie, arv og skifte», hvor jeg får lov å ytre min mening om lovforslag som kommer på dette rettsområdet. Denne variasjonen gir meg en innholdsrikt og interessant hverdag. Som advokat er jeg opptatt av å finne gode løsninger for mine klienter. Det er viktig at jeg som advokat forstår klientens behov og bidrar til å løse saken på en god og kostnadseffektiv måte. Særlig i saker om ekteskapsbrudd og arv er det viktig å ha en advokat med erfaring fra saksfeltet. Mine kollegaer og meg selv har over tid opparbeidet oss erfaring og kompetanse som kommer våre klienter til gode.

Mer informasjon om advokaten
Vis alle innlegg