Forsikringsselskapets erstatningsplikt i bilansvarssaker etter trafikkulykker er basert på et objektivt ansvar, slik at det ofte ikke blir rettet oppmerksomhet mot skadevolders opptreden og uaktsomhet i denne typen saker.
Dersom skadelidte fremsetter krav om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5, er det ansvarlige forsikringsselskapet ansvarlig for oppreisningserstatningen etter bilansvarsloven § 4. Vilkåret for oppreisningserstatning er at skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt. Mange personskader oppstår som følge av at skadevolder har brutt sin vikeplikt. Vi får derfor ofte spørsmål om brudd på vikeplikten medfører at uaktsomheten har vært grov og om skadelidte da har krav på oppreisningserstatning.
Høyesterett har definert grov uaktsomhet som et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. I vurderingen av om det foreligger et markert avvik fra forsvarlig handlemåte vil et viktig moment være om det foreligger klare handlingsregler på området. I en sak for Høyesterett i november 2018 fastslo Høyesterett i forhold til straffevilkårene at når det kommer til vikeplikt, gjelder det en «skjerpet aktsomhetsnorm, og at det kreves at sjåføren utviser særlig aktpågivenhet».
En gjennomgang av rettspraksis viser at brudd på vikeplikten ofte anses som grovt uaktsomt. Det finnes eksempler på generelle presiseringer om at sjåfører som skal krysse kjørefelt, fotgjengerfelt, midtlinjen, mv. har en særlig oppfordring til å forvisse seg om at kryssingen kan skje uten fare for motgående trafikk. Grunnen til dette er at en kryssing uten tilstrekkelig aktpågivenhet innebærer en åpenbar risiko for en kollisjon med fatalt utfall.
Videre viser rettspraksis at kravet til sjåførens aktsomhet skjerpes ved uoversiktlige trafikkbilder. Dersom det for eksempel er tale om en sterkt trafikkbelastet strekning, vanskelige kjøreforhold eller et uoversiktlig veikryss, er dette forhold som taler for at skadevolderen skulle vært ekstra oppmerksom.
Vurderingen av om skadevolder har handlet grovt uaktsomt er svært skjønnsmessig og må vurderes konkret etter momentene oppstilt i rettspraksis sammenholdt med veitrafikkreglene. En oversikt over rettspraksis på området er derfor et viktig hjelpemiddel i vurderingen av om vilkårene for oppreisningserstatning er oppfylt. Personskadeavdelingen ved Advokatfirmaet Halvorsen & Co arbeider med denne typen problemstillinger på daglig basis, og bistår gjerne i vurderingen av om skadelidte kan ha krav på oppreisningserstatning.
