Konkurs kan for mange være ukjent og uhåndterlig. Nedenfor gjennomgås i korte trekk hvilke generelle prosesser som skjer i en konkursbehandling. Oppstillingen er nøytral i forhold til hvilken posisjon du måtte ha i tilknytningen til konkursen, enten du er konkursdebitor, rekvirent, kreditor, debitor, ansatt eller andre. Særlige problemstillinger knyttet til enkelte av disse gruppene vil bli omtalt nærmere i egne artikler.
Hva er en konkursbegjæring?
Enhver konkurs begynner med en begjæring. Det finnes to ulike typer begjæringer; oppbudsbegjæring og konkursbegjæring.
En oppbudsbegjæring gis til tingretten av selskapets eget styre på bakgrunn av at styret mener at selskapet er insolvent, og at selskapets betalingsutfordringer ikke er av forbigående karakter.
En konkursbegjæring gis til tingretten av en kreditorer på bakgrunn av et ubetalt krav. Debitor kan være både et selskap og en privatperson. Kreditoren kan være en ansatt, en leverandør eller f.eks. en bankforbindelse. Ofte er det imidlertid Skatteetaten som begjærer et selskap eller privatperson konkurs. Grunnlaget for konkurs i disse tilfellene skyldes manglende betaling av merverdiavgift, skatt, forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift, gebyrer, renter eller andre offentligrettslige krav som Skatteetaten inndriver.
Den som fremsetter en konkursbegjæring kalles konkursrekvirent. Ved en konkursbegjæring må rekvirenten i tillegg til sitt ubetalte krav, bevise at skyldneren er insolvent eller oppfylle visse vilkår for presumsjon for insolvens. Det er i konkursloven oppstilt flere fremgangsmåter for å sikre at manglende betaling av krav kan fremsettes som et bevis på at selskapet er insolvent og heller ikke i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
Konkursrekvirenten må stille sikkerhet for bobehandlingen oppad begrenset til 50 rettsgebyr. Dette utgjør kr 58 600,- i 2020. Beløpet må innbetales til tingretten forut for konkursåpning. Ansatte og selskapet selv er fritatt å innbetale nevnte beløp.
Dersom din kunde ikke betaler for seg kan man vurdere om det er ønskelig å begjære selskapet konkurs. Ta kontakt med oss dersom det er ønskelig med juridisk bistand i en slik prosess.
Hvordan åpnes en konkurs?
Det er en dommer i en av landets tingretter som ved kjennelse beslutter at et selskap eller privatperson skal setter under konkursbehandling. Dersom grunnlaget for konkursen er begjæring fra en kreditor, vil konkursbegjæringen bli behandlet i et rettsmøte hvor både rekvirenten og skyldneren plikter å møte. Konkurs kan på visse vilkår bli åpnet til tross for at skyldner ikke møter.
En oppbudsbegjæring behandles ikke i et formelt rettsmøte, men av en dommer/dommerfullmektig som kontorforretning.
Beslutning om konkursåpning vil fremgå av rettens konkursåpningskjennelse. En slik kjennelse vil kort angi hvem som er rekvirent og det fremsatte grunnlag for begjæringen. Det vil videre fremgå hvorvidt konkursdebitor erkjenner manglende betalingsevne og insolvens. Ofte fremgår også et omtrentlig estimat av konkursdebitors aktiva og passiva. Retten oppnevner en advokat som er ansvarlig for boet, og dennes navn og kontaktinformasjon skal også stå i kjennelsen. Videre skal det fremgå hvilken dag som er boets fristdag, samt fristen for kreditorene til å anmelde fordringer i boet. Se egen artikkel for fremgangsmåte for å melde krav i våre konkursbo. Dato for boets skiftesamling vil også fremkomme i kjennelsen.
Hvilke konsekvenser får en konkursåpning?
Når konkurs er åpnet, er det bostyrer som bestemmer over selskapets aktiva. Det betyr at selskapets styre/ledelse, eller konkursdebitor personlig, mister all disposisjonsrett over egne aktiva. Konkursdebitor har med virkning fra klokkeslettet konkurs åpnes, ikke lov til å forføye over boets eiendeler. De kan verken bruke, pantsette eller selge de eiendeler som inngår i konkursboets beslag. En konkursdebitor kan heller ikke ta imot oppfyllelse av boets utestående krav eller oppsigelser på boets vegne, eller pådra boet forpliktelser.
Konkursdebitor får også en forpliktelse til å bistå bostyrer i arbeidet med å inndrive mulige aktiva og klarlegge forhold av betydning for kreditorers dekningsmulighet. Bistandsplikten omfatter også plikten til å gi eller fremskaffe alle opplysninger om virksomhetens økonomiske forhold og den forretningsførsel som er gjennomført, samt fremlegge korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen. Konkursdebitor er også pliktig til å yte bistand for å sikre boets eiendeler og fastslå omfang av boets forpliktelser ovenfor eventuell tredjemann.
Det bemerkes at dersom konkursdebitor er et selskap er det styret, som oftest representert ved styreleder, som blir underlagt denne bistandsplikten. Også personer som har hatt formelle roller i et konkursrammet selskap det siste året før konkursåpning er underlagt denne bistandsplikten.
Hva skjer under en bobehandlingen?
Oppnevnt bostyrer har ansvar for å påse at en rekke undersøkelser og oppgaver blir gjennomført under bobehandlingen. Dette kan kort oppsummeres til bl.a:
- sikre aktive i selskapet
- undersøkelser for å avdekke og inndrive mulige aktiva/omstøtelige/erstatningsrettslige forhold, herunder gjennomgå regnskaper
- tre ut av eventuelle leieforhold og andre avtaler
- vurdere straffbare forhold og konkurskarantene
- vurdere insolvenstidspunkt
- eventuelt gjennomføre fordringsprøvelse og utbetaling av dividende
Hva er en skiftesamling?
Skiftesamling er et rettsmøte i tingretten hvor dommeren, bostyrer og styreleder i det konkursrammede selskapet, eller konkursdebitor ved personlig konkurs, plikter å delta personlig.
Under koronapandemien har både Nedre og Øvre Romerike tingrett besluttet at alle deres skiftesamlinger skal gjennomføres som telefonkonferanse. Det er foreløpig ikke kjent hvor lenge en slik ordning vil finne sted.
Under skiftesamlingen skal bostyrer fremlegge bostyrers midlertidige innberetning og gjennomgå dokumentets viktige forhold i korte trekk. Dokumentet skal blant annet si noe om hva selskapet har drevet med, hvorfor det har gått konkurs, om det er avdekket aktiva og passiva, hvorvidt selskapet er insolvent, mulige straffbare forhold og den gjennomførte bobehandlingen.
Skiftesamling er over – hva nå?
I enkelte mindre konkursbo vil det være mulig å avslutte konkursbehandlingen allerede på skiftesamling. En viktig forutsetning for at dette skal være mulig er at fristen for å melde fordringer i boet allerede har utløp, samt at alle nødvendige skritt i bobehandlingen har blitt gjennomført. Dersom disse to forutsetningene er oppfylt vil dokumentet som fremlegges i skiftesamlingen i tingretten være en kombinert midlertidig innberetning og sluttredegjørelse med tilhørende konkursregnskap og status.
I mange konkurser har imidlertid ikke fristen for fordringsanmeldelse utløpt på tidspunktet for skiftesamling. Det er dermed ikke mulig å avslutte konkursen på skiftesamlingen i mange tilfeller. Dersom bobehandlingen i stor grad var fullført på skiftesamling vil boet avsluttes forholdsvis raskt. I en del tilfeller er imidlertid ikke selve boarbeidet avsluttet, enten fordi det f.eks. er forhold som ikke er avklart, inndrivelse av utestående fordringer eller andre krav pågår eller at det må gjennomføres ytterligere undersøkelser knyttet til mulige straffbare forhold og utarbeidelse av anmeldelse. Dette innebærer at tidsaspektet for videre bobehandling vil være svært ulikt. Mange konkurser vil være avsluttet i løpet av tre måneder, mens enkelte konkurser vil pågå i flere år. Det er ikke mulig å si noe generelt, men et konkret estimat for hvert konkursbo fremkommer under punkt 11.3 i våre midlertidige innberetninger.
Dersom man er uenig i konkursåpningen – kan man anke?
Enhver som blir rammet av en konkursåpning har anledning til å anke tingrettens konkursåpningskjennelse. I anken må det fremgå hva parten mener var feil i kjennelsen og bevise at selskapet eller privatpersonen ikke var insolvent. Ankefristen er 1 måned. Anken skal sendes til tingretten som åpnet konkursen. Selve ankebehandlingen vil for våre konkursbo skje ved Eidsivating lagmannsrett. Til tross for innlevering av anke vil nødvendig bobehandling for å hindre tap bli gjennomført i ventetiden til anken er behandlet.
Hva skjer etter avsluttet konkursbehandling ved en selskapskonkurs?
Etter at konkursbehandlingen blir avsluttet vil et konkursrammet selskap slutte å eksistere. Selskapets organisasjonsnummer og registrering av selskapet i Foretaksregisteret vil dermed bli slettet. Etter dette vil det i all hovedsak ikke være mulig å få dekket krav mot selskapet og kreditor vil måtte tapsføre kravet i eget regnskap. Unntaket fra denne hovedregelen, er for de tilfellene at det konkursrammede selskapets styre i egenskap av styremedlemmer forsettlig eller uaktsomt har voldt skade. Den som er rammet av slik skade kan kreve erstattet sitt tap direkte av skadevolder. Det bemerkes at slik erstatningsplikt for styret er en unntaksregel, og at slike krav ofte krever sivilt søksmål mot styrets representanter. Dersom en kreditor ønsker å iverksette en slik prosess anbefaler vi at prosessrisikoen blir vurdert opp mot kravets størrelse osv. Dersom ditt krav ikke er mot et selskap hvor en hos oss er oppnevnt som bostyrer, kan vi bistå i en slik vurdering og eventuell videre søksmål.
Hva skjer etter avsluttet konkursbehandling ved personlig konkurs?
I de tilfellene at konkursdebitor er en privatperson vil all gjeld, som ikke dekkes i sin helhet ved eventuell dividende utbetaling, fortsette å eksistere etter avsluttet konkursbehandling. Den enkelte kreditor kan derfor fortsette eventuell pågang mot skyldneren etter konkursbehandlingens slutt.
Dersom konkursdebitor er innehaver av et enkeltpersonforetak bemerkes at dette ikke vil bli slettet som følge av konkursen. Det vil i mange tilfeller være slik at personlig konkursdebitor, også under bobehandlingen, fortsetter sin virksomhet i et mindre enkeltpersonforetak dersom det anses økonomisk gunstig for skyldneren og kreditorene. Slik videre drift vil stort sett være for konkursdebitors egen regning og risiko.
